Aatami ja Eeva

Har du lest noe om den finske forfatteren Arto Paasilinna? Hans bøker er spesiele, morsome, koselige ... Det finnes alltid en middelaldrende mannlige karakter, alene og vanligviss ulykkelig, men han tar ting med ironi og slutter bedre enn den startet.

Det siste jeg leste har en juksende tittel. Aatami ja Eeva (Adam og Eva).

 Opprinnelsen til menneskeheten? Nei,

En kjærlighetshistorie? Nei, 

Filosofiske og religiøse refleksjon? Ikke heller.

 Ikke noe av alt dette.

Aatami er en oppfinner, en fattig oppfinner som har bare en ødelagt verksted og en gammel bil hvor han har alle sine viktige dokumenter. En dag alt er brent og blir han uten noenting. Ingen brannmann ville komme fordi dette har skjeddet for ofte!

Men Aatami har oppdaget noe som vil revolusjonere energikilder rundt om i verden.

Eeva er advokat  til  fattige Aatami. Hun ser at det kan vaere "business" og sammen begynner de å utvikle ideer i praksis.

Jeg anbefaler å lese denne bøken (eller en andre). Paasilinas bøkene ar alltid et godt første kapittel, han presenterer en dårlig situasjon som blir bedre og  alltid ender hans romaner med optimisme.

Pol,øyeblikk ...

Pol , du er 15 år gammel . Ingen ville tro det, du ser ut som du er 17. I disse årene er det mange øyeblikk verdt å huske , søte , morsomme, litt sprø ... øyeblikk.


1.  Medlem av biblioteket før du var født .


            Skolen hadde et bibliotek . Vårt favoritt hjørne . Du begynte a gå mens du var fortsatt i magen min. Bibliotekaren Susana lurte på hvordan de var med graviditet og vennskap mellom henne og deg sat seg før fødselen din . Du har bibliotekkort fra første dag. Vi leser bøker på et blunk , og vil komme tilbake for mer. Igjen du gjorde leksene dine , på en veldig, kreativ og rask  måte, men unøyaktig. Vi bandt inn bøker sammen, fordi noen ganger du ønsket å lese nye bøker som ikke var bundet inn allerede.

2. Med sandaler i breen

             I Norge nyter du naturen som en autentisk Viking. Som foreldre var vi litt tøffe, med turer til høye fjell i mange timer, men du var alltid flink til å vaere på tur og du lekte med stokker og steiner på veien. En sommer hadde vi planlagt en tre-dagers tur. Plutselig merket vi at du hadde bare joggesko. Noen dager senere dro vi for å besøke breen og da var det mer alvorlig: du gikk med sandaler!


3. Vi drar til skolen med motorsykkel.

             Oops! Jeg visste at du var modig, men at du tør å bli kjørt av meg til skolen med motorsykkel, det er noe!.  Der sitter du bak meg med all din styrke, energi og kraften i din store kropp, større enn min, og sykkelen og jeg skjelver. Jeg begynner å kjøre i sikk-sakk. Jeg  tenker "huffameg, vi kommer til å dø!" Hva tenker du mens jeg kjører? Er du like redd som jeg er? Tror du det ville være bedre hvis du kjører og jeg sitter bak? Selvfølgelig!

Å rusle

å rusle

I dag vil jeg kommentere  et norsk verb. Det er ordet "å rusle". Det betyr å gå på tur, å vandre. Men i motsetning til sine synonymer på katalansk, har et snev av vanskelighetsgrad og omstendighet.

Nordmennene er ivrige turgåere. Man går med energi og glede. De gjør det de kaller "Ut på tur (aldri sur)". Men å rusle er helt annerledes, det betyr å trekke på føttene. Dra sine føtter.

Jeg hadde hørt i sammenheng for å si farvel til venner som inviterte deg til middag for eksempel. De avvist som protokoll sier de "vi skal dra" "blir sent" "vi skal gå nå", og da får du litt mer å snakke og gjentar du  "nå må jeg gå " eller "skal vi begynne å rusle litt." Vi begynne å trekke sakte.

Men jeg har sett andre svært poetiske setninger av dette verbet. For eksempel "Jeg går og rusler" som kan oversettes med "I make my way" som versene av Machado Caminante no hay camino,  se hace camino al  andar ...(De finnes ikke vei, du lager vei selv mens du går)

Enda mer poetisk er utrykke "Livet rusler videre". Har betydning som en "slide" unnslipper sakte.

Jeg fant til og med en ekstraordinær og veldig trist dikt for en person som ønsker å begå selvmord, eller forsøkt å gjøre det.

Rusler videre…   av Krokoline     

I en rar verden


der alt blir noe annet enn det var


tenker jeg at nok er nok,


snur ryggen til 


og senker skuldrene.

Mens mørket senker seg


rusler jeg stille videre


ned hagegangen,


opp trappa,


inn i varmen


og setter døra litt på gløtt


for dem som skulle finne på


å følge i mitt spor.

Gratulerer med dagen, kjaere Norge

Til og med Google gratulerer Norge for sitt nasjonalsdag. I 17 mai ble grunnloven underskrevet.

Gratulerer til alle normenn i hus og hytte !

Per

Halvt århundre, Per, er det ikke utrolig? Hvor mange fjell har du besteget: på ski, på tur, klatring, med motorsykkel, bil, sykkel og til og med løping? Hvor mange netter har du sett på stjernene, i masse  kuldegrader? Hvor mange turer har du gått med din hund "Blanca"? Hvor mange morgener har du våknet opp i mørket for å levere aviser, eller hvor mange dager har du pusset opp norske hus og hytter: male, sette skifer eller gress på taket, sette sammen Ikea møbler...?

I disse årene du har ikke mistet et sekund. Du har levd med optimisme og vært fornøyd. Du har gjort alle fornøyde. Vennene dine er glad i deg, din familie beundrer deg så mye, min familie føles enorm sympati for deg.

For barna og meg er du alt.

Du har ikke tapt tid, Viking, du har drukket av livet, du har ledd og nyttet hvert nanosekund.

Og nå kommer du til å åpne en annen halvt århundre med å løpe "Boston Marathon". Virkelig imponerende. Hva er alder for deg? En utfordring, en ny grunn til å eksperimentere. Som alltid, uredd. Med et smil. Ditt smil!

Ni vidunderlige dager

Det første post må jeg snakke, uten ingen tvil, om  vaeret vi har nytet denne påsken i Norge. Senere skal jeg fortelle dere om turer og fester.

Hver eneste dag skinte en fantastisk sol og hver kveld lyset månen. Det var ikke enda en liten sky på himmelen eller en fjern trussel av dårlig vær. I de mange årene jeg har tilbret påsken i Norge, hadde jeg aldri sett noe lignende.

Temperaturen var ekstremt kaldt. Når solen gikk ned (i spektakulære solnedganger) falt temperaturen til 24 minusgrader. I løpet av dagen gikk litt opp, og på middag hadde vi 4 minusgrader.

Påsken er svært viktig for nordmenn. Å spise appelsiner, sjokolade  Kvikk Lunsj og drikke en slags nasjonal Fanta: Solo. Vi kunne ikke vaere mindre, vi viderefører tradisjonen. Kvam og Norge to uatskillelige ord!

Vår seng uten deg

I går var verdens poesi dag. Jeg ønsker å delta med et dikt dedikert til min favoritt Viking,  fordi  uten ham er jeg ingenting.

VÅR SENG UTEN DEG


Det kommer natten
men du er ikke hjem.
Jeg klarer ikke å dekke
himmelen med stjerner,
og den er så mørk!
En lang sti åpner seg
foran meg.

Jeg går, jeg sliter
med mine små føtter
-en lang og trang sti
uten en eneste lys-

Jeg fryser i laken,
finner ikke frem hvor jeg er.
Din lukt, din varm
bor veldig inni meg.

Ingenting er så trist
som vår seng uten deg.