Aatami ja Eeva

Har du lest noe om den finske forfatteren Arto Paasilinna? Hans bøker er spesiele, morsome, koselige ... Det finnes alltid en middelaldrende mannlige karakter, alene og vanligviss ulykkelig, men han tar ting med ironi og slutter bedre enn den startet.

Det siste jeg leste har en juksende tittel. Aatami ja Eeva (Adam og Eva).

 Opprinnelsen til menneskeheten? Nei,

En kjærlighetshistorie? Nei, 

Filosofiske og religiøse refleksjon? Ikke heller.

 Ikke noe av alt dette.

Aatami er en oppfinner, en fattig oppfinner som har bare en ødelagt verksted og en gammel bil hvor han har alle sine viktige dokumenter. En dag alt er brent og blir han uten noenting. Ingen brannmann ville komme fordi dette har skjeddet for ofte!

Men Aatami har oppdaget noe som vil revolusjonere energikilder rundt om i verden.

Eeva er advokat  til  fattige Aatami. Hun ser at det kan vaere "business" og sammen begynner de å utvikle ideer i praksis.

Jeg anbefaler å lese denne bøken (eller en andre). Paasilinas bøkene ar alltid et godt første kapittel, han presenterer en dårlig situasjon som blir bedre og  alltid ender hans romaner med optimisme.

Pol,øyeblikk ...

Pol , du er 15 år gammel . Ingen ville tro det, du ser ut som du er 17. I disse årene er det mange øyeblikk verdt å huske , søte , morsomme, litt sprø ... øyeblikk.


1.  Medlem av biblioteket før du var født .


            Skolen hadde et bibliotek . Vårt favoritt hjørne . Du begynte a gå mens du var fortsatt i magen min. Bibliotekaren Susana lurte på hvordan de var med graviditet og vennskap mellom henne og deg sat seg før fødselen din . Du har bibliotekkort fra første dag. Vi leser bøker på et blunk , og vil komme tilbake for mer. Igjen du gjorde leksene dine , på en veldig, kreativ og rask  måte, men unøyaktig. Vi bandt inn bøker sammen, fordi noen ganger du ønsket å lese nye bøker som ikke var bundet inn allerede.

2. Med sandaler i breen

             I Norge nyter du naturen som en autentisk Viking. Som foreldre var vi litt tøffe, med turer til høye fjell i mange timer, men du var alltid flink til å vaere på tur og du lekte med stokker og steiner på veien. En sommer hadde vi planlagt en tre-dagers tur. Plutselig merket vi at du hadde bare joggesko. Noen dager senere dro vi for å besøke breen og da var det mer alvorlig: du gikk med sandaler!


3. Vi drar til skolen med motorsykkel.

             Oops! Jeg visste at du var modig, men at du tør å bli kjørt av meg til skolen med motorsykkel, det er noe!.  Der sitter du bak meg med all din styrke, energi og kraften i din store kropp, større enn min, og sykkelen og jeg skjelver. Jeg begynner å kjøre i sikk-sakk. Jeg  tenker "huffameg, vi kommer til å dø!" Hva tenker du mens jeg kjører? Er du like redd som jeg er? Tror du det ville være bedre hvis du kjører og jeg sitter bak? Selvfølgelig!