Å lure endorfiner

I dag vil jeg snakke om en mann jeg virkelig liker. Det er min politiske onkel, dvs Pers sin onkel. Han heter Ivar og er en stor vismann. Han snakker, snakker og vet mange interessante ting. Han og tante Tedden har en hytte ved siden av oss og en dag vi gikk for å hilse dem, og vi ble invitert til vin og god samtale.

Vi snakket om maraton og halv maraton og den god øvelse som er å trene regelmessig. Jeg snakket om gleden man opplever når man løper. Ivar sa noe veldig merkelig : "Vi lurer våre endorfiner"

Selvfølgelig ingenting er gratis i kroppen. Alt har en funksjon. Endorfiner brukes til a flykte fra en fare. At begynnelse, menneskekroppen er i stand til å strekke seg til en visse fart. Etter noen minutter begynner vi å føle smerter og tretthet. Det ville være fatalt for vår overlevelse, fordi hvis vi redusere våre fart , er vi død. For å kunne fortsette, produserer kroppen et hormon som gjor at vi  ikke føler så mye smerte og tretthet fordi den genererer en stor velferd. Så vi fortsetter 10km, 21km og 42km!

Ivar sier, vi løp fordi vi vil oppdage det igjen. Men det er ingen fare der borte. Vi lurer kroppen til å produsere endorfiner!

Hver gang etter å ha løpt mange km,  jeg føler dårlig samvittighett for mine stakkars endorfiner som arbeider for å redde livet mitt. Men med den store latter at Ivar har, sier jeg til meg selv: vet du hva? De gar bra for meg!
Postet på 21:54 milliarder Lysh