Chatting med Erik

Erik, jeg husker ikke den første ord du sa, i barnetboken stor at du var 12 måneder. Men det sto ikke hvilken ord var det.  Etter 18 måneder sa du:

Hadeu!

Dette er en hybrid av Adeu ( Ha det på katalansk) og Ha det

På 4 eller 5 år

Mamma, hva er det siste nummeret?
Det finnes ikke en siste numeret, tallene er uendelig
Ja, ok, men hva er det siste?
Infinitum
Og hvilket nummer kommer før infinitum?

På 6 eller 7 år

Mamma, du er min prinsesse og jeg er din ridder
Erik den første av Norge, som "abuelo" sier.
Jeg skal passe på deg.

Ved 13 eller 14

Jeg ønsker en graffiti i rommet mitt.
Hva??
Jeg ønsker å male veggen med dette,(han viser meg et bilde)


Ved 15 eller 16

Jeg vet hva jeg vil gjøre som leiraktivitet.
Basketball, squash, løping, fotball?
Nei, jeg vil bli  casteller.
Casteller? Hvordam kom du på denne tanken?
Fordi Edu, vår speiderleder gjør det,  og det er kult

På 17, i en Bruce Springsteens konsert.

Kom igjen, mamma, du ser ingenting! (han tar meg over skuldrene)
Erik , det er helt kult, det er som å vaere Bruce og jeg allene i konserten.
Hold deg fast, vi danser nå!
Eriiiiiiikkkk ....


Du blir 18 år, du skal stemme i catalanske valgen neste uke, du går på universitet, du er speiderleder, en av de sørste casteller og til og med har du jobbet hardt med maleri og sjare trær i ei hytte i Norge. Viking jobb, ikke noe tull!

Gratulerer med dagen!

Det dyrebare. Linn Ullmann

Siri og Jon er en normal familie. De har to døtre og sommer hus. Denne sommer har de barnevakt som tar seg av jentene fordi far sitter og skriver, mens mor er ansvar av en restaurant Glucester M.A. Som nesten alle norske familier har de en hund, Leopold, som må tas en tur. Det skal feries bursdag i dag, Jenny, Siris mor fyller 75 år, men hun har ikke så mye lyst...

Seldom de virker så normal, disse menneskene har sine mørke sider. Det er ikke så uskyldig og så lykkelig. De baerer med en tragisk fortid og har sine hemmeligheter. En dag, skjer det en ulike, barnevakten forsvinner og selv leseren frykter at en av familiemedler har noe å gjøre med det.

Jeg likte boken, jeg likte saerlig slutten, og jeg anbefaler det til alle

Å lure endorfiner

I dag vil jeg snakke om en mann jeg virkelig liker. Det er min politiske onkel, dvs Pers sin onkel. Han heter Ivar og er en stor vismann. Han snakker, snakker og vet mange interessante ting. Han og tante Tedden har en hytte ved siden av oss og en dag vi gikk for å hilse dem, og vi ble invitert til vin og god samtale.

Vi snakket om maraton og halv maraton og den god øvelse som er å trene regelmessig. Jeg snakket om gleden man opplever når man løper. Ivar sa noe veldig merkelig : "Vi lurer våre endorfiner"

Selvfølgelig ingenting er gratis i kroppen. Alt har en funksjon. Endorfiner brukes til a flykte fra en fare. At begynnelse, menneskekroppen er i stand til å strekke seg til en visse fart. Etter noen minutter begynner vi å føle smerter og tretthet. Det ville være fatalt for vår overlevelse, fordi hvis vi redusere våre fart , er vi død. For å kunne fortsette, produserer kroppen et hormon som gjor at vi  ikke føler så mye smerte og tretthet fordi den genererer en stor velferd. Så vi fortsetter 10km, 21km og 42km!

Ivar sier, vi løp fordi vi vil oppdage det igjen. Men det er ingen fare der borte. Vi lurer kroppen til å produsere endorfiner!

Hver gang etter å ha løpt mange km,  jeg føler dårlig samvittighett for mine stakkars endorfiner som arbeider for å redde livet mitt. Men med den store latter at Ivar har, sier jeg til meg selv: vet du hva? De gar bra for meg!
Postet på 21:54 milliarder Lysh

God vinter

Håper dette skjer ikke til dere!

Norge mitt Norge

I dag er jeg norsk. Jeg har alltid følt meg. Men i dag mer enn noensinne. Et fantastisk land, full av frie mennesker våken og glad som pleide o si vår Espriu.
I dag er jeg en borger av Utøya. I midten av en stor innsjø, en øy paradis, alltid grønn, full av trær og spektakulære natur.
I dag føler jeg en av unge sosialister i sommerleiren. En veldig norsk  møte for de nye politiske . Hvis du ønsker å være noe i dette landet, må du begynne å sove på gulvet i et telt på en regnfull sommer.
I dag er jeg mor, venn, kjæreste, søster, bestemor, skjermer, nabo, kollega av de døde.
                                                        Norge, mitt Norge.

Løping

Hva er løping?



Denne videoen vil stille spørsmål ved betydningen av å løpe, og se etter en definisjon. Ordet han finner er mer bare "meditere". En  film han lagde om hvorfor han liker å løpe rundt omkring. Forfatteren hetter Bjabja2 (??) og alt jeg vet om han er at han lagde videoen tre år siden, han er fra Norge.


Bjabja, jeg er enig med deg, samme hvem du er!

50 år!!!

I dag er bursdagen min. Jeg fyller 50 år.

Et dikt om døden

Jeg finner nok frem

Døden er ikke så skremmende som før
Folk jeg er glad i
har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fiellvante.
Jeg finner nok frem.

Kolbein Falkeid

Jeg elsker reker!

De finnes ingen norske sommer uten noen ordentlige rekespising til lunsj eller nattmat.
Man kan spise på Aker Brygge, med øl og hvitvin. Med sitron og majones. Det serveres med brød besiden.
Man kan også ta det hjemme på verandaen og ha det kjempe koselig!


Det blir ikke sommer før du har spist reker i sola.
Jeg skal ferie bursdagen min med en stor rekelunsj på hytta med hele familie.
Og ijen på Sankthansaften vil vi ta reker, denne gangen med venner.


Jeg skal nyte det, helt sikker!

Väljer trappan (Velge trappe)

Hvilken skulle dere velge?

En video som viser hvordan kreativitet, overraskelse, eller humor  kan motionere folk mer en plikt. Den viser også hvor mye ønsker vi en litt musikk i vår grå trinn ved tunnelbanen hver dag.

Bitten

Hun heter Brita, men vi kaller henne for Bitten, eller, som Einar, hennes man, sier: "Bitt". Hvis vi ser bort i fra generasjons- og kulturforskjellene, tror jeg at vi ligner på hverandre.

Hun er filolog og det er jeg også. Hun er en skikkelig lesehest, hun leser bok etter bok, akkurat som jeg. Hun har anbefalt og gitt meg bøker som jeg har hatt mye glede av. Hun jobbet også på universitetet (før hun gikk av med pensjon) hun på biblioteket og jeg i språktjenesten. I tillegg er hun veldig glad i å lage mat, akkurat slik som jeg, selv om hun er mye flinkere enn meg. Hun er fjelljente, nyter naturen og fjellvandring. Da hun var veldig ung, gikk hun en fem-dagers fjelltur fra hytte til hytte. Den virker så vidunderlig at Per og jeg planlegger å gjenta den, om ikke helt, så i hvert fall, en del. Hun er glad i å plukke sopp og har blitt en skikkelig ekspert. Hun bader gjerne i elv og fjord, og hvis hun har ikke med seg badeklaer, er hun ikke redd for å bade i underklaer, man må jo prøve vannet!

Selvsagt så er hun forskjellig fra meg også. Hun er glad i planter og blomster fra hagen og har kjøkkenhage. Hun har grønne fingre. Men for meg så dør alt jeg planter på terrassen. Hun er en ekte frankofil og snakker Molières språk veldig bra. Jeg elsker la Bella Italia og la lingua degli angeli (englespråket). Hun nyter la Cuisine française men jeg foretrekker pasta.

Hun er diskret, skriker aldri, og har et nordisk temperament, av og til er det vanskelig å skjønne hva hun vil, du må finne det ut selv. Helt motsatt av meg (absolutt middelhavskvinne)

som alltid sier hva jeg ikke liker, selv om det er uhøflig og som skriker og bråker og fyller huset i Oslo med støy og indiskresjoner.

Hun er en veldig sterk kvinne, selvoppofrende, hun jobber som en mann, baerer hva som helst , steiner og alt, hun maler ytterveggene av husene selv om det er farlig, i hagen graver hun og samler sammen avfall og poder frukttraerne. Hun passer masse på mannen sin og før så hun også etter sin mor, Monna. Jeg er svak og klager med en gang. Jeg synes alt fysisk arbeid er slitsomt og prøver alltid å unngå det. Hvis jeg allikevel må gjøre det, så syter jeg hele tiden. Dette, i denne kulturen, er en stor synd.

Hun er sterk og bestemt, men samtidig varm og kjaerlig. Hun er veldig forelsket i en Kvam, og jeg i en annen.

Bitten er min svigermor.

Ser dere et Ødipus-kompleks?

Før du sovner

Jeg har lest, i en bok av Linn Ullmann, en dikt av Rainer Maria Rilke, den er veldig finn og passer godt på hennes bok.


Jeg ønsker meg en å synge i søvn,
en å sitte hos, en jeg kan være ved.
Jeg vil vugge deg, synge deg varsomt ned,
være ut og inn av din søvn.
Jeg vil være den ene i huset som vet: natten er kald
Vil lytte til deg her inne - og der ute til verden og skogen.
Klokkene roper sine slag, sine tall
til hverandre, og man ser helt til tidens bunn.
Og der ute går ennå en fremmed forbi
og vekker en fremmed hund.
Så blir det stille. Mine åpne øyne hviler på deg
og de holder deg lett og de slipper deg fri
idet noe i mørket beveger seg.

Gratulerer med store dagen

Så full er  hovedgaten i Oslo i den største feiringen av året: 17 mai, grunnlovens dag. I år mer enn noensinne, etter atentat i Oslo og Utøya, hold nordmenn et land som er våken og glad.

En klem