Å rusle

å rusle

I dag vil jeg kommentere  et norsk verb. Det er ordet "å rusle". Det betyr å gå på tur, å vandre. Men i motsetning til sine synonymer på katalansk, har et snev av vanskelighetsgrad og omstendighet.

Nordmennene er ivrige turgåere. Man går med energi og glede. De gjør det de kaller "Ut på tur (aldri sur)". Men å rusle er helt annerledes, det betyr å trekke på føttene. Dra sine føtter.

Jeg hadde hørt i sammenheng for å si farvel til venner som inviterte deg til middag for eksempel. De avvist som protokoll sier de "vi skal dra" "blir sent" "vi skal gå nå", og da får du litt mer å snakke og gjentar du  "nå må jeg gå " eller "skal vi begynne å rusle litt." Vi begynne å trekke sakte.

Men jeg har sett andre svært poetiske setninger av dette verbet. For eksempel "Jeg går og rusler" som kan oversettes med "I make my way" som versene av Machado Caminante no hay camino,  se hace camino al  andar ...(De finnes ikke vei, du lager vei selv mens du går)

Enda mer poetisk er utrykke "Livet rusler videre". Har betydning som en "slide" unnslipper sakte.

Jeg fant til og med en ekstraordinær og veldig trist dikt for en person som ønsker å begå selvmord, eller forsøkt å gjøre det.

Rusler videre…   av Krokoline     

I en rar verden


der alt blir noe annet enn det var


tenker jeg at nok er nok,


snur ryggen til 


og senker skuldrene.

Mens mørket senker seg


rusler jeg stille videre


ned hagegangen,


opp trappa,


inn i varmen


og setter døra litt på gløtt


for dem som skulle finne på


å følge i mitt spor.

Gratulerer med dagen, kjaere Norge

Til og med Google gratulerer Norge for sitt nasjonalsdag. I 17 mai ble grunnloven underskrevet.

Gratulerer til alle normenn i hus og hytte !

Per

Halvt århundre, Per, er det ikke utrolig? Hvor mange fjell har du besteget: på ski, på tur, klatring, med motorsykkel, bil, sykkel og til og med løping? Hvor mange netter har du sett på stjernene, i masse  kuldegrader? Hvor mange turer har du gått med din hund "Blanca"? Hvor mange morgener har du våknet opp i mørket for å levere aviser, eller hvor mange dager har du pusset opp norske hus og hytter: male, sette skifer eller gress på taket, sette sammen Ikea møbler...?

I disse årene du har ikke mistet et sekund. Du har levd med optimisme og vært fornøyd. Du har gjort alle fornøyde. Vennene dine er glad i deg, din familie beundrer deg så mye, min familie føles enorm sympati for deg.

For barna og meg er du alt.

Du har ikke tapt tid, Viking, du har drukket av livet, du har ledd og nyttet hvert nanosekund.

Og nå kommer du til å åpne en annen halvt århundre med å løpe "Boston Marathon". Virkelig imponerende. Hva er alder for deg? En utfordring, en ny grunn til å eksperimentere. Som alltid, uredd. Med et smil. Ditt smil!

Ni vidunderlige dager

Det første post må jeg snakke, uten ingen tvil, om  vaeret vi har nytet denne påsken i Norge. Senere skal jeg fortelle dere om turer og fester.

Hver eneste dag skinte en fantastisk sol og hver kveld lyset månen. Det var ikke enda en liten sky på himmelen eller en fjern trussel av dårlig vær. I de mange årene jeg har tilbret påsken i Norge, hadde jeg aldri sett noe lignende.

Temperaturen var ekstremt kaldt. Når solen gikk ned (i spektakulære solnedganger) falt temperaturen til 24 minusgrader. I løpet av dagen gikk litt opp, og på middag hadde vi 4 minusgrader.

Påsken er svært viktig for nordmenn. Å spise appelsiner, sjokolade  Kvikk Lunsj og drikke en slags nasjonal Fanta: Solo. Vi kunne ikke vaere mindre, vi viderefører tradisjonen. Kvam og Norge to uatskillelige ord!

Vår seng uten deg

I går var verdens poesi dag. Jeg ønsker å delta med et dikt dedikert til min favoritt Viking,  fordi  uten ham er jeg ingenting.

VÅR SENG UTEN DEG


Det kommer natten
men du er ikke hjem.
Jeg klarer ikke å dekke
himmelen med stjerner,
og den er så mørk!
En lang sti åpner seg
foran meg.

Jeg går, jeg sliter
med mine små føtter
-en lang og trang sti
uten en eneste lys-

Jeg fryser i laken,
finner ikke frem hvor jeg er.
Din lukt, din varm
bor veldig inni meg.

Ingenting er så trist
som vår seng uten deg.

Chatting med Erik

Erik, jeg husker ikke den første ord du sa, i barnetboken stor at du var 12 måneder. Men det sto ikke hvilken ord var det.  Etter 18 måneder sa du:

Hadeu!

Dette er en hybrid av Adeu ( Ha det på katalansk) og Ha det

På 4 eller 5 år

Mamma, hva er det siste nummeret?
Det finnes ikke en siste numeret, tallene er uendelig
Ja, ok, men hva er det siste?
Infinitum
Og hvilket nummer kommer før infinitum?

På 6 eller 7 år

Mamma, du er min prinsesse og jeg er din ridder
Erik den første av Norge, som "abuelo" sier.
Jeg skal passe på deg.

Ved 13 eller 14

Jeg ønsker en graffiti i rommet mitt.
Hva??
Jeg ønsker å male veggen med dette,(han viser meg et bilde)


Ved 15 eller 16

Jeg vet hva jeg vil gjøre som leiraktivitet.
Basketball, squash, løping, fotball?
Nei, jeg vil bli  casteller.
Casteller? Hvordam kom du på denne tanken?
Fordi Edu, vår speiderleder gjør det,  og det er kult

På 17, i en Bruce Springsteens konsert.

Kom igjen, mamma, du ser ingenting! (han tar meg over skuldrene)
Erik , det er helt kult, det er som å vaere Bruce og jeg allene i konserten.
Hold deg fast, vi danser nå!
Eriiiiiiikkkk ....


Du blir 18 år, du skal stemme i catalanske valgen neste uke, du går på universitet, du er speiderleder, en av de sørste casteller og til og med har du jobbet hardt med maleri og sjare trær i ei hytte i Norge. Viking jobb, ikke noe tull!

Gratulerer med dagen!

Det dyrebare. Linn Ullmann

Siri og Jon er en normal familie. De har to døtre og sommer hus. Denne sommer har de barnevakt som tar seg av jentene fordi far sitter og skriver, mens mor er ansvar av en restaurant Glucester M.A. Som nesten alle norske familier har de en hund, Leopold, som må tas en tur. Det skal feries bursdag i dag, Jenny, Siris mor fyller 75 år, men hun har ikke så mye lyst...

Seldom de virker så normal, disse menneskene har sine mørke sider. Det er ikke så uskyldig og så lykkelig. De baerer med en tragisk fortid og har sine hemmeligheter. En dag, skjer det en ulike, barnevakten forsvinner og selv leseren frykter at en av familiemedler har noe å gjøre med det.

Jeg likte boken, jeg likte saerlig slutten, og jeg anbefaler det til alle