Ni vidunderlige dager

Det første post må jeg snakke, uten ingen tvil, om  vaeret vi har nytet denne påsken i Norge. Senere skal jeg fortelle dere om turer og fester.

Hver eneste dag skinte en fantastisk sol og hver kveld lyset månen. Det var ikke enda en liten sky på himmelen eller en fjern trussel av dårlig vær. I de mange årene jeg har tilbret påsken i Norge, hadde jeg aldri sett noe lignende.

Temperaturen var ekstremt kaldt. Når solen gikk ned (i spektakulære solnedganger) falt temperaturen til 24 minusgrader. I løpet av dagen gikk litt opp, og på middag hadde vi 4 minusgrader.

Påsken er svært viktig for nordmenn. Å spise appelsiner, sjokolade  Kvikk Lunsj og drikke en slags nasjonal Fanta: Solo. Vi kunne ikke vaere mindre, vi viderefører tradisjonen. Kvam og Norge to uatskillelige ord!

Vår seng uten deg

I går var verdens poesi dag. Jeg ønsker å delta med et dikt dedikert til min favoritt Viking,  fordi  uten ham er jeg ingenting.

VÅR SENG UTEN DEG


Det kommer natten
men du er ikke hjem.
Jeg klarer ikke å dekke
himmelen med stjerner,
og den er så mørk!
En lang sti åpner seg
foran meg.

Jeg går, jeg sliter
med mine små føtter
-en lang og trang sti
uten en eneste lys-

Jeg fryser i laken,
finner ikke frem hvor jeg er.
Din lukt, din varm
bor veldig inni meg.

Ingenting er så trist
som vår seng uten deg.

Chatting med Erik

Erik, jeg husker ikke den første ord du sa, i barnetboken stor at du var 12 måneder. Men det sto ikke hvilken ord var det.  Etter 18 måneder sa du:

Hadeu!

Dette er en hybrid av Adeu ( Ha det på katalansk) og Ha det

På 4 eller 5 år

Mamma, hva er det siste nummeret?
Det finnes ikke en siste numeret, tallene er uendelig
Ja, ok, men hva er det siste?
Infinitum
Og hvilket nummer kommer før infinitum?

På 6 eller 7 år

Mamma, du er min prinsesse og jeg er din ridder
Erik den første av Norge, som "abuelo" sier.
Jeg skal passe på deg.

Ved 13 eller 14

Jeg ønsker en graffiti i rommet mitt.
Hva??
Jeg ønsker å male veggen med dette,(han viser meg et bilde)


Ved 15 eller 16

Jeg vet hva jeg vil gjøre som leiraktivitet.
Basketball, squash, løping, fotball?
Nei, jeg vil bli  casteller.
Casteller? Hvordam kom du på denne tanken?
Fordi Edu, vår speiderleder gjør det,  og det er kult

På 17, i en Bruce Springsteens konsert.

Kom igjen, mamma, du ser ingenting! (han tar meg over skuldrene)
Erik , det er helt kult, det er som å vaere Bruce og jeg allene i konserten.
Hold deg fast, vi danser nå!
Eriiiiiiikkkk ....


Du blir 18 år, du skal stemme i catalanske valgen neste uke, du går på universitet, du er speiderleder, en av de sørste casteller og til og med har du jobbet hardt med maleri og sjare trær i ei hytte i Norge. Viking jobb, ikke noe tull!

Gratulerer med dagen!

Det dyrebare. Linn Ullmann

Siri og Jon er en normal familie. De har to døtre og sommer hus. Denne sommer har de barnevakt som tar seg av jentene fordi far sitter og skriver, mens mor er ansvar av en restaurant Glucester M.A. Som nesten alle norske familier har de en hund, Leopold, som må tas en tur. Det skal feries bursdag i dag, Jenny, Siris mor fyller 75 år, men hun har ikke så mye lyst...

Seldom de virker så normal, disse menneskene har sine mørke sider. Det er ikke så uskyldig og så lykkelig. De baerer med en tragisk fortid og har sine hemmeligheter. En dag, skjer det en ulike, barnevakten forsvinner og selv leseren frykter at en av familiemedler har noe å gjøre med det.

Jeg likte boken, jeg likte saerlig slutten, og jeg anbefaler det til alle

Å lure endorfiner

I dag vil jeg snakke om en mann jeg virkelig liker. Det er min politiske onkel, dvs Pers sin onkel. Han heter Ivar og er en stor vismann. Han snakker, snakker og vet mange interessante ting. Han og tante Tedden har en hytte ved siden av oss og en dag vi gikk for å hilse dem, og vi ble invitert til vin og god samtale.

Vi snakket om maraton og halv maraton og den god øvelse som er å trene regelmessig. Jeg snakket om gleden man opplever når man løper. Ivar sa noe veldig merkelig : "Vi lurer våre endorfiner"

Selvfølgelig ingenting er gratis i kroppen. Alt har en funksjon. Endorfiner brukes til a flykte fra en fare. At begynnelse, menneskekroppen er i stand til å strekke seg til en visse fart. Etter noen minutter begynner vi å føle smerter og tretthet. Det ville være fatalt for vår overlevelse, fordi hvis vi redusere våre fart , er vi død. For å kunne fortsette, produserer kroppen et hormon som gjor at vi  ikke føler så mye smerte og tretthet fordi den genererer en stor velferd. Så vi fortsetter 10km, 21km og 42km!

Ivar sier, vi løp fordi vi vil oppdage det igjen. Men det er ingen fare der borte. Vi lurer kroppen til å produsere endorfiner!

Hver gang etter å ha løpt mange km,  jeg føler dårlig samvittighett for mine stakkars endorfiner som arbeider for å redde livet mitt. Men med den store latter at Ivar har, sier jeg til meg selv: vet du hva? De gar bra for meg!
Postet på 21:54 milliarder Lysh

God vinter

Håper dette skjer ikke til dere!

Norge mitt Norge

I dag er jeg norsk. Jeg har alltid følt meg. Men i dag mer enn noensinne. Et fantastisk land, full av frie mennesker våken og glad som pleide o si vår Espriu.
I dag er jeg en borger av Utøya. I midten av en stor innsjø, en øy paradis, alltid grønn, full av trær og spektakulære natur.
I dag føler jeg en av unge sosialister i sommerleiren. En veldig norsk  møte for de nye politiske . Hvis du ønsker å være noe i dette landet, må du begynne å sove på gulvet i et telt på en regnfull sommer.
I dag er jeg mor, venn, kjæreste, søster, bestemor, skjermer, nabo, kollega av de døde.
                                                        Norge, mitt Norge.